Verdensarven

Gaven fra fortida

Struves meridianbue er en arv fra fortida. Da den kom på verdensarvlista i 2005 ble den ansett  en kulturarv som berører hele menneskeheten. Det innebærer at vi er forpliktet til å ta vare på den for fremtidens generasjoner.

Meridianbuen strekker seg gjennom 10 land. Det er 2820 km mellom det nordligste punktet på Fuglenes i Hammerfest til det sørligste i Staro-Nekrassowka, Ismail.  Begge endepunktene er markert med et monument. Punktene som ble etablert i denne omfattende målingen ble grunnlag for kartlegging i mange tiår.

De 265 punktene i meridianbuen danner en kjede av trekanter. Vinklene i trekantene ble nøyaktig målt opp med teodolitt. I noen av punktene ble det utført astronomiske observasjoner, og det ble målt opp basislinjer for bestemmelse av målestokken. *** se Litt om metoden

I Norge jobbet de seg fra Hammerfest i nord til Kautokeino i sør. I perioden mellom 1845 til 1850 brukte de 4 sommersesonger til rekognosering, oppmåling og astronomiske observasjoner.  Den første sesongen vurderte oppmålerne terrenget og hvordan de skulle løse oppgaven.  I 1846 ble de tre nordligste og de syv sørligste punktene i rekken etablert med signaler og vertikalvinkelmålt. I 1847 ble dette gjentatt for de fem mellomste punktene. I 1850 ble det utført astronomiske observasjoner i Hammerfest,  samt målt en basislinje og et ekspansjonsnett i Alta.

Den nordligste delen av gradmålingsrekken. Kartverket.

Bjørn Geirr Harsson har skrevet mer om dette. Se kartverket her.

Se også artikkel:  Kunsten å måle jorda i  Vest-Finnmark

Les mer om verdensarven: UNESCO , Norges Verdensarv. Verdensarv i Norge. Den norske UNESCO-kommisjonen.

Hvorfor skal vi ta vare på denne kulturarven?

Kunnskap, teknologi og kunst er produkter av menneskets handlinger, og framveksten av dette er en konsekvens av menneskets interaksjon med naturen. Struves meridianbue representerer utvikling av kunnskap og teknologi. Naturen med de lave og myke fjelltoppene fra kysten av Vest-Finnmark til den finske grensen spilte en avgjørende rolle for etableringen av gradmålingsrekken og ekspansjonsnettet i Norge. Begge elementene kan fungere som en manifestasjon av denne interaksjonen mellom natur, mennesker og kunnskap.

Resultatene fra arbeidet med Struves meridianbue var viktig for utvikling av faget geodesi, navigasjon, oppmåling og kartlegging.  Det er mange eksempler på slike vitenskapelige framskritt i historien, men Struves meridianbue skiller seg ut. Den har fremdeles intakte og ekte stasjonsmerker i landskapet. Hver av dem er en påminnelse om denne bragden. Å ta vare på vår felles kulturarv innebærer at vi må kjenne til kunnskapen som ligger til grunn for oppmålingene, historien om ekspedisjonene og samarbeidet mellom de involverte fra monarker, vitenskapsmenn, instrumentmakere og andre aktører.

Den sørligste delen av gradmålingsrekken i Norge. Kartverket

Hvordan ta vare på verdensarven og de oppsluttende verdiene?

I Norge innebærer det at vi må kunne besøke ett av de fire utvalgte punktene som er på verdensarvlisten, og kunne se forbindelsen til de andre nære stasjonene i gradmålingsrekken og i ekspansjonsnettet. Disse nære stasjonene til verdensarvpunktene er definert som oppsluttende verdier, som er viktig for å forstå helheten med Struves meridianbue.  Om vi hindrer utsikten til dem, vil opplevelsen av helheten i dette arbeidet reduseres og de oppsluttende verdiene til denne verdensarven forringes. 

Utsikt mot Seiland. GJV

Kommunene må opprette en buffersone rundt kulturminnet, slik at aktiviteter i nærheten ikke er til sjenanse for verdensarven og dens oppsluttende verdier. Forvaltningen må vurdere om vardene skal restaureres, eller om tilretteleggingen ved de utvalgte punktene skal være en formidlingsarena. Det må være mulig å få kunnskap om hvordan metoden fungerte og hvordan landskapet ble benyttet for oppmålingen av Struves meridianbue på de ulike punktene.

Basisnettet- PCB- Kartverket

Vi må samarbeide med de 9 andre landene som har Struves meridianbue om reiseruter, tilrettelegging, formidling og undervisning. En overordnet målsetning må være at alle som bor i Hammerfest, Alta og Kautokeino har gode kunnskaper om denne verdensarven. Når dette målet er oppnådd kan vi si at vi har tatt vare på denne arven fra fortida. Da har vi verdensarven Struves meridianbue med oss inn i fremtida.

Utsikt fra Luvddiidčohkka.GJV.