Resultater fra befolkningsundersøkelse
Forprosjektet som jobber for en autorisasjon til et verdensarvsenter i Finnmark, kjørte i begynnelsen av september en undersøkelse rettet mot befolkningen i Kautokeino, Alta og Hammerfest. Formålet var å kartlegge kunnskapen om verdensarven og Struves meridianbue.
FNs mandat er å bidra til fred og sikkerhet gjennom å skape gode relasjoner mellom land og stater. UNESCO var en av FNs første organisasjoner, som har som formål å bidra til fred, sikkerhet og samarbeid via utdanning, vitenskap, kultur og kommunikasjon. Konseptet verdensarv er regulert gjennom verdensarvkonvesjonen som er et av UNESCOs store prosjekt for samarbeid om bevaring av verdens natur- og kulturarv.
Struves arbeid og metoder representerer et omfattende arbeid med vitenskapelige metoder i samarbeid mellom nasjoner. Dette arbeidet har vært svært betydningsfullt og gir fortsatt kunnskap og relasjoner mellom land og stater.
Hele 92 % kjenner til FNs mandat, UNESCO er mindre kjent der rundt 42 % kan svare presist på hva som ligger i deres formål. Verdensarvprosjektet til UNESCO er derimot bedre kjent, der svarer 70% presist på hva en verdensarv er.
Struves meridianbue mer kjent enn bergkunsten i Alta?
Når det ble spurt om å ramse opp verdensarver en kjente til svarte 58 av 81 Struves meridianbue, mens 53 svarte bergkunsten i Alta. Her må det imidlertid tas med en rekke forbehold. Undersøkelsen hadde 52 % svar fra Hammerfest, 27% svar fra Alta og 10 % fra Kautokeino. Det er nærliggende å tro at dersom svarprosenten var større eller lik mellom Alta og Hammerfest ville bergkunsten fått større svarprosent. Likevel er det bergkunsten og meridianbuen som nevnes flest ganger, noe som viser at deltakerne i hovedsak kjenner bedre til egen verdensarv enn verdensarven for øvrig i Norge. Det må legges til at rundt 8 kunne gjengi alle 8 verdensarvene i Norge. De aller fleste kunne flere enn 3 verdensarver.
Dette var et fritekstsvar, slik at ingen alternativer ble lagt frem.
Dette enestående arbeidet var det endelige beviset på at jorda var kuleformet og ikke flat
Dette var ett av alternativene, som kanskje Struve har fått på seg en myte om. Men svaret heller kanskje i motsatt retning av hva man tror. Struves oppmåling kunne bevise at jorda var mer flattrykket lengre nord mot polene. Struves meridianbue og arbeidet kunne med svært stor nøyaktighet vise til jordas form og størrelse. Uten kunnskap om jordas eksakte form ville det ikke være mulig å lage nøyaktige kart eller utarbeide felles måleenheter.
64 % kunne svare nøyaktig på dette spørsmålet, men likevel er det 30 % som tror dette representerte det aller første oppmålingen av jorden eller beviset på at jorda er kuleformet og ikke flat.
Ikke bare meridianstøtta, også i Kautokeino og Alta
En del tenker kanskje at det er selve meridianstøtta som er på verdensarvlisten, noe som også kommer frem av undersøkelsen. Det kan være naturlig dersom en kun har sett bilder fra verdensarven, hvor meridianstøtta ofte er symbolet som er brukt visuelt. Men da Struves meridianbue kom inn på UNESCOs verdensarvlist, ble fire punkter utpekt i Norge, til sammen 34 punkter gjennom 10 land ned mot Svartehavet.
67 % svarte riktig på hvilke punkter dette er i Norge. Luvddiidčohkka / Lodiken på Beskades, Muvravárri / Bealjašvárri begge i Kautokeino kommune , Fuglenes/meridianstøtta i Hammerfest kommune og Lille Raipas i Alta kommune.
Øvrige tall
Totalt svarte 100 personer på undersøkelsen. Undersøkelsen ble delt via Gjenreisningsmuseets facebookprofil. Det er å anta at en del fra fagmiljøene rundt museene i Alta og Hammerfest har deltatt i undersøkelsen, noe som kan dra snittet noe opp for riktig svar. Referansegruppen for prosjektet ble også orientert om denne og kan være blant deltakerne, hvor en også kan anta at snitt for riktig svar trekkes opp.
78 % var kvinner, 22% menn.
51,5% oppga Hammerfest som bostedskommune, 27,7% Alta, 9,9% Kautokeino, 7,9% annen kommunen utenfor Finnmark og 3% annen kommune i Finnmark. Målgruppen ble i stor grad nådd.